Fridtjof Nansen, 1896. Fotograf: Nyblin. Eier: Nasjonalbiblioteket (bldsa_1a021).

I Nasjonalbiblioteket finnes et rikholdig arkiv etter Fridtjof Nansen som ble født i 1861 og døde i 1930. Arkivet dokumenterer hele hans liv og virke; som polarfarer, vitenskapsmann, politiker og sist, men ikke minst hans humanitære innsats. Det aller meste er kommet til Nasjonalbiblioteket direkte fra hans hjem ”Polhøgda”.

Arkivet består av en betydelig mengde brev, manuskripter, dagbøker, dokumenter, fotografier, tegninger, kart med mer. I Billedsamlingen er det ca 4000 bilder som kan søkes i: www.nb.no/baser/nansen. Materialet i Håndskriftsamlingen utgjør ca 30 hyllemeter, hvorav rundt 7000 brev er skrevet av Nansen. En del av dette unike materialet er digitalisert, og vi oppfordrer alle interesserte til å ta det i øyesyn fra egen pc. Gå inn i NBdigital og søk på 'Nansen'. Sorter deretter treffet (i venstre kant) etter ’digitalisert materiale’ og ’privatarkivmateriale’ og kjenn hvordan både Grønland og Nordishavet rykker deg nærmere inn på kroppen.

Nansen blir ofte kalt Norges første kjendis. Uten tvil var han stor i sin samtid og ble dyrket som en helt. Han har blitt omtalt som en kompromissløs person. Samtidig var han en romantiker som balet med tanker om tilværelsens mening. I anledning Nansens fødselsdag og 150 års-markering 10. oktober vil vi gjerne løfte fram ett utdrag fra det digitaliserte materialet. 10. oktober 1893, med feber og mens ”Fram” er nær ved å bli fastfrosset i isen, skriver Nansen følgende om sin første fødsselsdag om bord:

Nansens dagbok fra 10. oktober 1893. Foto/eier: Nasjonalbiblioteket. Klikk på bildet for større visning.

Tirsdag 10 oktober

            Altså min fødselsdag og så langt, langt borte fra Eva. Eva, Eva idag tænker Du meget på mig, det føler jeg og du er bedrøvet, ja hvorfor skal vi også være skilt, var Du bare her, om vi to bare var her sammen på en ø nordenfor her i dette hav af is, og jeg skulde ikke længes nogensteds hen i verden. – Men hvortil dette – ikke klage når tiden er omme mødes vi igjen, men hvor længe skal det være? Isen urolig fremdeles. Er idag bedre, men holder mig dog inde.

 _{(Fra Fridtjof Nansens dagbøker fra ekspedisjonen med skuta ”Fram” 1893–1896. Signatur: Ms.8° 2201:2.)}

Etter hjemkomsten skrev Nansen en beretning fra ekspedisjonen: Fram over Polhavet (1897). Han bygger teksten rundt notatene i dagbøkene. I den trykte utgave har han imidlertid kun med:

Tirsdag den 10 oktober. Isen urolig fremdeles.

Camp Nansen
I dag, mandag 10 oktober, feires Fridtjof Nansens 150-årsdag med stor jubileumsfest på Universitetsplassen i Oslo. Ved Nasjonalbibliotekets stand får publikum informasjon om og innblikk i den store bredden i Nasjonalbibliotekets samling av Nansen-relatert materiale. Det blir også vist bruddstykker fra den store polarutstillingen som åpner i Nasjonalbiblioteket 9. november "Norske polarheltbilder 1888–1928". Utstillingen har fokus på hvordan fotografiet etablerte forestillinger om polarhelten – og hvordan polfarerne selv bidro til dette. Foran kamera, i fotostudio og i arktiske strøk iscenesatte de seg selv og landområdene de utforsket. Slik kunne en hel verden følge polfarernes erobringer.

Camp Nansen er åpen for publikum fra tidlig morgen til kl. 20.00 – besøk oss gjerne der!