Vi har satt himmel og jord i bevegelse, sa Anniken Huitfeldt om restaurering og transport av globusene.

Kulturministeren takket nasjonalbibliotekaren for restaureringsarbeidet.

Observatoriet hadde på begynnelsen av 1900-tallet et globuspar. En jordglobus og en himmelglobus. De ble skilt, antakeligvis i 1934. Jordglobusen flyttet til Universitetsbiblioteket på Solli plass og himmelglobusen til Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Nå er de gjenforent.

Globusen er laget av pappmasjé som blant annet inneholder brev og aviser. Under restaureringen fant konservator Chiara Palandri fra Nasjonalbiblioteket en avis datert 1767, så eldre enn det er den ikke. Emblemet på globusen opplyser: John Senex, 1740, Benjamin Martin 1756. John Senex var en globusmaker fra London.

 Det finnes kun 7-8 slike globuspar i verden. Globusene ble frem til 1800-tallet oftest laget i par. De ble brukt i bibliotek og på båter. I Nederland gjorde Ostindiske Kompaniet det obligatorisk å ha globuser ombord i alle sine skip ved et dekret datert 1602.
 
 Jeg synes det er riktig at Nasjonalbiblioteket som også forvalter naturvitenskapen bringer globusene tilbake dit vi tror de kom fra, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein. – I Observatoriet står både kunnskap og kultur sterkt, og vi ser fram til et nært samarbeid med Observatoriet og UiO i framtiden.

Globusene er restaurert i Nasjonalbiblioteket.

Globusen transporteres varsomt fra Nasjonalbiblioteket til sitt nye hjem i Observatoriet.

Globusen plasseres i Observatoriet.