Observatoriet ved Solli plass sto ferdig i 1833 på samme tomt som Nasjonalbiblioteket senere ble bygget. Norge ønsket å nå det samme intellektuelle nivå andre land i Europa hadde, og behov for å bestemme Christianias nøyaktige beliggenhet var drivkraften for å bygge Observatoriet. Fysikeren og astronomen Christopher Hansteen (1784–1873) bodde og bestyrte det nybygde observatoriet. Dette ble et møtested for hovedstadens intellektuelle og kulturelle elite. Hansteen skaffet en meridiansirkel, en stjernekikkert,  som kunne observere stjernene idet de passerte meridianen. Etter flere års observasjoner var Observatoriets posisjon nøyaktig bestemt, og da de var ferdige i 1847, var Norge plassert på globusen. Koordinatene anga beliggenheten i forhold til andre ledende observatorier i Europa. Norge hadde fått sin nullmeridian – et utgangspunkt for all videre oppmåling og kartlegging av landet. Norges geografiske oppmåling benyttet denne nullmeridianen helt til satellittmålinger overtok 150 år senere. Observasjonene dannet også grunnlaget for det offisielle norske tidssignalet helt frem til 1923.

Miniutstillingen viser et utvalg av bøker, tegninger, kart og annet materiale relatert til Hansteen og Observatoriet og er en del av markeringen av Universitetet i Oslos 200-årsjubileum. Utstillingen åpnes torsdag 17. november kl. 11 med en presentasjon av forskningsbibliotekarene Siv Frøydis Berg, Øivind Berg og Benedicte Gamborg Briså. Samme dag holdes et Hansteensymposium i regi av Universitetet i Oslo i Nasjonalbiblioteket  fra kl. 09.45–16.00. Se hele programmet for Hansteensymposiet.