Sukesessforestillingen fra midten av 90-tallet er stadig aktuell i Ibsenåret 2006, og den anerkjente skuespilleren setter den opp en rekke steder i Norge før hun nok en gang tar med seg seks av Ibsens frihetssøkende kvinneskikkelser ut i verden.

NB spennende scene
"Det er ikke tilfeldig at Ibsen stadig valgte kvinner til å gestalte frihetsvilje og opprør mot sosiale Konvensjoner og forstillelse. De representerer mennesker som er fanget i strukturer de ikke selv har skapt og i en rolle det ikke i lengden vil akseptere" heter i det i programmet til forestillingen.

Det er heller ikke tilfeldig ikke tilfeldig at Juni Dahr har valgt Nasjonalbiblioteket som scene 8. mars. - Det er jo her Ibsens manuskripter befinner seg, og det er interessant å sette opp Ibsen i et renovert historisk bygg som synliggjør at Ibsens modernitet ligger nettopp i krysningen mellom det historiske og det som er levende her og nå, sier skuespilleren som ser fram til nok en gang å ta med seg en håndfull av teaterhistoriens sterkeste kvinneroller ut på turne etter nypremieren i Nasjonalbiblioteket.

Ekstraforestilling
Til tross for at forestillingen foreløpig kun er markedsført gjennom Nasjonalbibliotekets egen arrangementskalender og webside ble billettene som deles ut til publikum i bibliotekets informasjonsskranke i Drammensveien 42 revet bort i løpet av kort tid. Derfor har Nasjonalbiblioteket valgt å sette opp en ekstraforestilling kl. 21.00 den 8. mars, både som en markering av Kvinnedagen og som en del av arbeidet med å gjøre bibliotekets materiale interessant og tilgjengelig på nye måter.

Gjenkjennelse
Selv om Juni Dahr begynte å arbeide med Ibsen for mange år siden, synes skuespilleren hun oppdager stadig nye sider ved rolleskikkelsene hans. – Jeg opplever det som helt annerledes nå enn for ti år siden. Det handler vel om at jeg har utviklet meg som menneske og som skuespiller. Det å ha Ibsen med seg lærer meg noe om hva som er viktig i livet, og hvilke valg det er riktig å ta. Alle situasjoner der mennesker står i viktige livsvalg er derfor så interessante. Det er mitt håp at alle skal kunne kjenne seg igjen i rolleskikkelsene på en måte som gjør at de spør seg selv hva de ville gjort hvis de var Nora eller Hedda. Utfordringen er å skape gjenkjennelse, så skikkelsene oppleves som virkelige og ikke historiske, utdyper hun.