Roald Amundsens ”Fram-Expedition” til Sydpolen var planlagt ned til den minste detalj. Dette gjaldt ikke bare utstyr og proviant. Det virker som om Amundsen på forhånd også hadde tenkt ut hva de skulle foreta seg på sydpolområdet. Han var godt kjent med diskusjonen få år tidligere om hvorvidt amerikanerne Robert Peary og Frederick Cook faktisk hadde nådd den geografiske nordpol. Amundsen ville ikke utsettes for mistanke om falskneri og hadde derfor en plan for hvordan de skulle ta observasjoner og nedtegne disse. Han skulle overbevise verden om at nordmennene hadde nådd den geografiske sydpol.

I januar 1909 hadde Ernest Shackleton og tre andre medlemmer av den britiske ”Nimrod”-ekspedisjonen snudd 190 km fra sydpolpunktet, på 88°23’S.br. Shackleton har i sine beskrivelser antatt at de siste gradene sørover var en uendelig slette. Amundsen passerte 7. desember 1911 88°23’S.br. og noterer i slededagboken: ”Ær vi nu inne på denn endlie høislette?” (Ms.8° 1249).  Sydpolpunktet på en slik uendelig hvit slette måtte markeres med noe godt synlig. Amundsen valgte et telt med en lang flaggstang til dette formålet.

”Rønnes telt”
Seilmaker Martin Rønne fikk i oppdrag å sy dette lille spesialteltet om bord i ”Fram” underveis til Antarktis. 5. november 1910 nevner Amundsen teltet for første gang i dagboken idet han omtaler Rønnes syarbeider, ”[han] syr polarteltet. Dette blir et 3 manns telt av tynt 'Gabardine'” (Ms.4° 1549). Det virker som om Rønne syntes at ”Kapteinen” hadde betrodd ham en stor oppgave. Rønne omtaler teltet i dagboken 9. november 1910: ”Arbeidet idag syning paa det nye telt til Kapteinen. Det syes af engelsk vindtøi med blaa silkebaand over alle sømme. Det bliver ganske let. Vægten ca 4 kg. Det syes paa maskinen”. [1] Han fortsatte å sy på teltet innimellom arbeid med seil og sying av hundemunnkurver. En uke senere er teltet ferdig, og Amundsen noterer 17. november, ”et fint stykke arbeide av Rønne. Det veier 3 kilo”. Samme dag skriver Rønne: ”Viste sig at være til Kapteinens fulde tilfredshed”.

Rønne sitter med symaskinen på dekket av «Fram». Amundsen følger med. Utsnitt. Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket.

Som det kommer fram av dagbøkene, var teltet lett og sydd av vindstoff. Litt underlig er det å lese det Amundsen skriver om Rønne i bind 1 av reiseberetningen Sydpolen: ”Noget av det, han selv satte mest pris paa at ha forarbeidet, var kanskje det lille tremandstelt som siden blev sat igjen paa Sydpolen. Det var et litet mesterstykke av et telt, lavet av tynd silke; sammenlagt kunde det gjerne faat plads i en nogenlunde rummelig lomme og veide knapt nok en kilo”. Her har plutselig teltet blitt av silke og minst to kilo lettere. I bind 2 er det blitt til ”et ganske tyndt vindtøi”, altså mer likt omtalen i dag­bøkene. Teltet var også med som et sikringstelt i tilfelle de måtte dele seg i to lag, men det ble aldri behov for å bruke det til å sove i. Det ble fraktet på Oscar Wistings slede. Amundsen kaller det her ”Rønnes telt” (Ms.8° 1196:18).  

Teltets funksjon

Etter tre døgn med observasjoner og innsirkling av polområdet, ble teltet satt opp 18. desember 1911 [2]. ”Først ble det lille telt reist op […]. Det var graabrunt og meget lett synlig mot den hvite sneflate”, skriver Amundsen i bind 2 av Sydpolen. Også de andre deltakerne skrev om teltet. Oscar Wisting som sammen med Sverre Hassel hadde satt det opp, noterte i dagboken: ”Satte op det lille telt med flag og standar med Fram i […].  Vi blev alle fotograferet ved teltet staaende og hilse flaget”. Fotografiet ble tatt av Olav Bjaaland, som gjorde øyeblikket udødelig. ”Mot snøens tilnærmet rene hvite flate er det de mørke figurene av menn, telt og flagg som definerer Sydpolen som et sted”, står det å lese på NBs nettside om polarheltbilder.[3]

Olav Bjaalands fotografi gjengitt i boka «Sydpolen», utgitt i 1912. Ukjent retusjør.

Teltets viktigste funksjon ble å visualisere polpunktet. At Amundsen satte igjen et telt med flagg og vimpel og kalte det ”Polheim”, var med andre ord ingen impulshandling. Ei heller brevet til Kongen som ble festet til teltstangen inne i teltet. Alt inngikk i Amundsens plan for å markere at den norske ekspedisjonen kom først.

Etter teltoppsetting og fotografering om kvelden tok de fem fatt på returen til overvintrings­basen med 2 sleder og 16 hunder. Én måned senere, 18. januar 1912, kom den britiske ekspedisjonen ledet av Robert F. Scott og hans menn til Sydpolen. Det første de så var hundetråkk og skispor, deretter et svart flagg og til slutt teltet. Scott omtaler teltet i dagboken: “The tent is fine – a small compact affair supported by a single bamboo”.[4] Han skriver videre at Bowers fotograferte mens Wilson laget tre skisser av teltet. “I made some sketches here but it was blowing very cold ÷22”, skriver Wilson i dagboken. På den ene skissen, som er svært detaljrik, angir han fargene på teltet og de ulike bestanddelene. Selve duken er “dull brown grey” og sømmene “blue silk”. Med andre ord ganske likt det Rønne skriver om teltet: ”vindtøi med blaa silkebaand over alle sømme”.

Scott og tre av hans menn ved det norske teltet. Fotograf: Henry Bowers. Eier: Nasjonalbiblioteket.

Jakten på flere detaljer om teltet

Både Amundsen og Wilson omtaler teltet som brunt, ”graabrunt” og ”dull brown grey”. Av flere betegnes det som lite, men for øvrig er det kun Wilson som tar for seg detaljene. Det som er slående ut fra fotografier, er hvor likt polteltet er et telt Amundsen sydde sammen med Frederick A. Cook om bord på ”Belgica” i 1898.

Utsnitt av fotografiet over

Tøymappen til Amundsens brev til Haakon VII. Fotograf: Nasjonalbiblioteket, fra Ms.4° 2730.

Er det mulig å finne ut mer om teltet ut fra samtidige beskrivelser, for eksempel fotografiene fra Sydpolen? Fotografiet tatt av Olav Bjaaland eksisterer kun i svært grovkornede utgaver, og negativet er sannsynligvis gått tapt. Dette gjør at det er vanskelig å se detaljene. Den britiske ekspedisjonen tok minst to fotografier hvor teltet er avbildet. Ett av disse finnes i Nasjonalbiblioteket sammen med Amundsens brev til kong Haakon VII (Ms.4° 2730). Fotografiet viste seg å være i en kvalitet som lot seg forstørre opp. Det som da ble svært synlig, var at teltduken var sydd av et stripete stoff. Noen ganger ligger et mulig svar snublende nær: Tøymappen som Amundsen la brevet til Kongen i, er også stripete. Og den er brun. Kan teltet og tøymappen ha blitt sydd av samme materiale? 

Etter min mening er sannsynligheten stor. Materialet i tøymappen har en tettvevet, glatt overflate. Rønne omtalte teltet som sydd av ”engelsk vindtøi”, mens Amundsen skrev ”Gabardine”. Analyser av stoffet har vist at det er av bomull, både renning og innslag med en veveteknikk som gir en svakt skråstripet overflatestruktur. Til vindtøy, særlig i kalde strøk, er dette meget velegnet.

Amundsen fikk laget håndkolorerte glassdias til sine foredrag. Her er teltet tydelig illustrert brunt. Preparert av Worm-Petersen, Oslo. Eier: Nasjonalbiblioteket.

Rønne skriver i dagboken den 27. januar 1912, som er datoen ”Fram” og Sydpolfarerne møttes igjen: ”Dem opholdt sig paa Polen og tog observationer til den 16de. Da opsattes det lille telt som jeg syede paa forrige tur, med flag og stander paa, og nedlagde beretning”. Den ”nedlagde beretning” Rønne nevner, er ganske sikkert brevet til Kongen. Det er trolig at Rønne hadde fått i oppdrag av ”Kapteinen” å sy en tøymappe til brevet etter konvoluttens mål, i fortrolighet. Å velge en stoffrest fra sying av det lille teltet var et naturlig valg. De skulle jo ende samme sted. At Rønne skriver detaljert om dette, skyldes nok tilfredshet ved at han som hele tiden hadde vært om bord i ”Fram”, også ga et bidrag til å markere den norske erobringen av Sydpolen.

________________________________________

Kilder / litteratur

NB Ms.8° 1196:18 XII. Sydpolen. ”Forteinelse over slæekassernes innholl”.

NB Ms.8° 1249 Roald Amundsen: "Slædedagbok for turen til Sydpolen".

NB Ms.4° 1549 Roald Amundsen: ”Den tredie Framfærd”.

NB Ms.4° 2730 Brev fra RA til Haakon 7, 15. jan. 1911 med vedlegg

Amundsen, Roald 1912: Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912. 2 b. Jacob Dybwad Forlag, Kristiania.

Huntford, Roland 2010: Race for the South Pole. The expedition diaries of Scott and Amundsen. Continuum, London/New York.

Kløver, Geir (red.) 2011: Mannskapets dagbøker. Transkribering utgitt av Frammuseet, Oslo.

Wilson, Edward 1972. Diary of the Terra Nova Expedition to the Antarctic 1910-1912. Blandford Press, London.

[1] Rønnes dagbok ble nylig gjenfunnet i Frammuseet som publiserte den sammen med flere av mannskapets dagbøker bl.a. Wistings ved Geir Kløver red. (2011). Alle sitater fra Rønne er herfra.

[2] Her gjengis datoen Amundsens dato i dagboken, men han ble senere oppmerksom på at de underveis til Antarktis hadde krysset datolinjen uten å endre kalenderen. Rett dato for ankomst til sydpolområdet var 14. desember og hjemturen startet 17. desember, ikke 18. slik det står i dagboken.

[3]http://www.nb.no/polarheltbilder/polprospekter.php

[4] Scott i Huntford 2010.