Enda han er mindre kjent enn sin malende nevø Edvard, er Peter Andreas Munch en av Norges nasjonalskatter. I hovedsak fordi han var med på å tilgjengeliggjøre dem. Nasjonalbiblioteket har nå en utstilling om en av Norges viktigste kulturpersonligheter, og utstillingen er vel verd et besøk. 15. desember er det 200 år siden P.A. Munch ble født.

(Trykk på bildene for å se på boken. Hvis du kommer innom Nasjonalbiblioteket, kan du lese flere av bøkene hans på iPad).

Siewers, Hans; Munch, P.A.: Geographisk Børnelærdom (Dybwad, 1848)

P.A., eller Peter Andreas, Munch vokste opp i håndballplassen Gjerpen, som nå er spist opp av Skien. Som prestesønn fikk han god utdannelse, og han kom tidlig inn på Skiens Latinskole, der han møtte Anton Martin Schweigaard. De to skolelysene ble venner for livet, og begge er foreviget med en statue ved Universitetet i Oslo og toppkarakterer ved Latinskolen.

P.A. Munch oversatte Heimskringla til mer moderne norsk. Snorri Sturluson: Heimskringla eller Norges Konge-Sagaer (John Anderson Publishing Co., 1897)

Munch begynte på Universitetet i Oslo i 1828, og tok først juridisk embetseksamen i 1834, før han, hans nygifte kone og Rudolf Keyser (også viktig historiker) dro til Danmark for å drive feltarbeid til Norges gamle lover. Allerede i 1837 ble Munch lektor i historie. I 1841 ble Munch professor i historie. Munch var ikke av typen som gikk av veien for kontroverser, og han videreførte kollegaen Keysers teori om at nordmennene hadde innvandret til Norge nordfra, og ikke sørfra, som svensker og dansker.

P.A. Munch: Det norske Folks Historie, D. 1 (1862)

Som historiker var han av typen man beundrer og frykter. Hans fotnoter var av episke proporsjoner, og fortsatte ofte over flere sider. Dessuten, i hva man forbinder med tysk effektivitet skrev han 8 massive bind av hovedverket ”Det norske Folks Historie”, og da hadde han ikke kommet lenger enn 1397.

Dessverre ligger det en moral i denne effektiviteten, Peter Andreas Munch døde i 1863 av et hjerneslag som sannsynligvis kom som følge av ekstrem overarbeiding. Han ble 53 år.

Munch, P.A.; Haavardsholm, Jørgen: Norrøne gude- og heltesagn (Universitetsforl., 1996)

Imidlertid var dette 53 aktive år. Munch prøvde seg også i språkvitenskap, runologi, myteforskning og geografi. Munch gjorde seg gjeldende innen forskning på mytologi, eventyr, kultur, språk, sagn, folkeviser og flere andre ting. Han oversatte også en rekke verk og kilder fra islandsk og gammelnorsk, og han ble et viktig samlingspunkt for den norske nasjonsbygningen. Også i språkstriden var han aktiv, der han varmt talte for det blivende nynorsk som et spennende vitenskapelig prosjekt, men et umulig språk i praksis. Som historiker jobbet han med avskrift av kilder etter sin fotografiske hukommelse etter at han fikk allernådigst se dem i Vatikanets arkiver, på tross av at han var protestant. I tråd med andre nasjonsbyggere, var altså Munch i utlandet da han skapte mesterverket om Norges storhet.

Miniutstillingen "P.A. Munch 200 år" vises i Nasjonalbiblioteket i perioden 15. desember 2010 - 15. januar 2011.