^{Flaggplanting med stor innlevelse. Foto: Marte-Kine Sandengen.}

„Saa planter vi dig, du kjære flag, paa Sydpolen og gir sletten, som denne ligger paa, navnet: Kong Haakon Vll's vidde."

Slik istemte omkring 50 foto- og polarhistorieinteresserte da de sammen plantet det norske flagg på Sydpolen – på Solli plass – i går kveld. En engasjert, nesten ekstatisk, Harald A. Østgaard Lund, forskningsbibliotekar i Nasjonalbiblioteket, tok med utstillingspublikummet på en strabasiøs, om ikke så kald og fysisk krevende, ferd på jakt etter den rette Sydpol – den kartografiske – slik Amundsen og hans menn gjorde for nøyaktig 100 år siden. Gjennom det rike bildematerialet som vises i utstillingen Norske polarheltbilder 1888–1928, forklarte Østgaard Lund hvilke fotografiske utfordringer som ligger i det å skulle avbilde en pol – hvordan fotograferer man egentlig en kritt hvit uendelighet av is og snø?

^{Forskningsbibliotekar Harald A. Østgaard Lund viser hvordan man kan se et ikke-sted. Foto: Marte-Kine Sandengen.} 

I sin omvisning forklarte Østgaard Lund hvordan fotografi var en helt fundamental og nødvendig forutsetning for de norske polarekspedisjonene, for iscenesettelsene og dokumentasjonen, bildeberetningene og mediebegivenhetene. Sammen med forskningsbibliotekar og kollega i Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg, har Østgaard Lund skrevet boken Norske polarheltbilder 1888–1928 som ble lansert 9. november.  

^{Forskningsbibliotekar Anne Melgård presenterer ny kunnskap om Sydpol-brevet og -teltet. Foto: Marte-Kine Sandengen.}

Ny detaljkunnskap

Etter at flagget var plantet, og dokumentert fotografisk, kunne forskningsbilbliotekar Anne Melgård presentere helt ny kunnskap om en detalj i vår viten om Roald Amundsens Sydpol-ekspedisjon. Brevet som Amundsen etterlot seg i teltet på Sydpolen – med en anmodning til Scott om å sende videre til Kong Haakon VII – ble lagt inn i en tøypose, en tøypose som bevares sammen med brevet i Nasjonalbibliotekets samling. Melgård har studert brevet og tøyposen nøye og fått fibre i tøyposen analysert. I går kunne Melgård fortelle at tøyposen med stor sannsynlighet er sydd av det samme materialet som det kjente trekantteltet som har blitt en del av vår visuelle forestilling om Sydpolen. Roald Amundsen skriver motstridende om teltet i sine dagbøker, og har dermed sådd tvil om hva slags materiale teltet var laget av. Nå viser Melgård at tøyposen Nasjonalbiblioteket bevarer i sin samling trolig gir oss svar på gåten. Brevet og tøyposen vises eksklusivt i utstillingen i et par dager i forbindelse med 100 års-markering.

^{Stillbilde fra dokumentarfilmen Roald Amundsens Sydpolferd (1910–1912).}

Tiger, pingviner og kjørehunder på Jernbanetorget
 
Parallelt med markeringen i Nasjonalbiblioteket fikk julehandlere, reisende og sydpolentusiaster en sjelden opplevelse på Jerbanetorget hvor den 100 år gamle filmen fra Amundsens sydpolferd ble vist. Filmen er nyrestaurert og ny musikk er skrevet til bilder av pingviner, endeløse snøflater, kjørehunder i trav foran fullpakkede sleder og "Fram" ved iskanten. Utendørsvisningen var et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Norsk filminstitutt.

________ 

 Les mer om brevet, tøyposen og teltet i artikler av Melgård:

"Å så farvel, kjære pol, vi sees nåkk ikke mer"

Om teltet som ble satt igjen på Sydpolen

 Les anmeldelse av boken Norske polarheltbilder 1888–1928:

http://www.fotografi.no/arkiv/norske-polarheltbilder