Saken om retten til Hamsun-navnet
Sigbjørn Grindheim
Nasjonalbiblioteket kjøpte nylig 27 tidligere ukjente brev fra Knut Hamsun. Brevene og en del andre dokumenter som fulgte med, gjaldt rettssaken han førte mot sin bror Thorvald og nevø Almar for å hindre dem i å bruke navnet Hamsun som etternavn. De fleste brevene er til høyesterettsadvokat Ove Andersen, som førte saken hans, noen er til Andersens fullmektig og senere kompanjong, overrettssakfører Simon Holmesland.
Brev fra Knut Hamsun til Simon Holmesland 9. februar 1925 (Ms.4° 4487:1).
Knut Hamsun tapte saken i byretten i 1925 og appellerte til Høyesterett. Holmesland tilbød seg å føre saken der, og Hamsun svarte ham i et brev den 9. februar 1925 fra Bergen der han hadde tatt inn inkognito på et hotell, som ”Dr. Hansen”:
”Deres Brev er blit sendt efter mig hit, men jeg har været ødelagt av Sjøsyke og har ikke kunnet svare før. Jeg vil virkelig gjerne ha Dem til at føre Saken for Høiesterett, men kan De vinde den? Jeg maa vinde den , for mine Børns Skyld”. Han hevder at en av dommerne i byretten ”procederte for motparten”. En advokat som skulle føre hans sak, måtte være fullstendig overbevist om å vinne den. ”Jeg blir her i Bergen en Tid”, skriver han videre i brevet, ”og vilde gjerne faat Akterne hit at vise dem til en Sharper av en Advokat. Brev til mig gaar til Grimstad – bare min Kone vet min Adr., for at faa Fred for Bladhajerne er jeg skjult her.”
Men før saken endelig ble behandlet i Høyesterett, inngikk han et forlik med broren og nevøen, han betalte dem henholdvis 3000 og 5000 kroner mot at de forpliktet seg til å ikke bruke navnet Hamsun mer. Fra før har Nasjonalbibliotekene brevene til Hamsun fra advokatene om denne saken. Biblioteket eier også dokumenter angående Hamsuns neste navnesak, om Nørholmen-navnet.
Ved samme anledning kjøpte Nasjonalbiblioteket fire andre brev fra Hamsun og tre fra Edvard Munch.
De nye brevene kan leses på Spesiallesesalen.
Alle nyheter ...
