Nasjonalbiblioteket har mottatt en samling brev til filmmannen, forfatteren og forleggeren Erling Bergendahl (1901–67). Giver er hans datter, professor Erla Hohler.

Brev fra Knut Hamsun til Erling Bergendahl 29. september 1927 (Brevs. 851 i Håndskriftsamlingen)
Allerede som 21-åring var Bergendahl redaksjonssekretær for ”Arena : tidsskrift for literatur, teater og kritikk”. Senere var han virksom som journalist, forfatter, filmmann og forlegger. Han skrev bl.a. reiseskildringen ”Alaskadage” (1926) og en roman fra film- og teaterlivet i New York og Hollywood, ”De tusen drømmers land” (1927 og 1945).
Arena
Tidsskriftet ”Arena” eksisterte fra 1922 til 1923 og hadde bidrag fra mange av de fremste av samtidens norske og internasjonale forfattere. De fleste brevene i gaven er fra denne tiden. Blant brevskriverne er Sigrid Undset, Olaf Bull, Hans E. Kinck, Johan Bojer, Romain Rolland, Upton Sinclair og John Galsworthy. Nasjonalbiblioteket eier for øvrig også arkivet etter forfatteren Ejlert Bjerke som stod som redaktør av ”Arena”.
Ukjente Hamsun-brev
Flest brev er det fra Knut Hamsun, i alt 25. Mens brevene fra Bergendahl til Hamsun finnes i Hamsuns eget arkiv i Håndskriftsamlingen, var Hamsuns svarbrev tidligere ukjent. Korrespondansen gjelder filmrettighetene til flere av Hamsuns romaner. Han var positiv til filmatisering, men ville ikke selv velge ut hvilke som kunne passe. Han skriver til Bergendahl 29. september 1927: ”Jeg har så liten Greie paa mine Saker og sørgelig lite Skjøn paa Forretninger, jeg gaar her og rugger paa min Gaard og skriver litt og tænker litt og holder mig alene. […] Jeg beder Dem undskylde at jeg heller ikke skjønner mig paa hvilke av mine Arbeider kunde egne sig for Filmen, jeg er ræd for at der er forlite Handling.”

Fotografi av Erling Bergendahl. Fra et postkort fra Erling Bergendahl til førstebibliotekar Wilhelm Sommerfeldt, Universitetsbiblioteket, datert Hollywood 3.2.1926
”Hjemme igjen”
Brevene fra ”Arena”-tiden er adressert til "Bibliotekar Erling Bergendahl, Universitetsbiblioteket", så brevene er nå tilbake i det hus der de en gang ble mottatt.
Brevene er tilgjengelige og kan leses på Spesiallesesalen i Nasjonalbiblioteket.