De fem ekspedisjonsdeltakerne forlot Sydpolen 18. desember 1911 [1] og Roald Amundsen skriver med sin eiendommelige rettskrivning i slededagboken: ”De lille telt har vi reist å det norske flagg me ”Framvimpel” unner vaier fra teltstangens tåpp. I teltet deponeres flere saker: Min sex. m. glasshorisont, ett hypsometer, 3 renskjinnsfotposer, noen kamikker å våtter å fårresten noe småtteri. Jei efterlater i en mappe ett brev til Kongen å noen or til Scott, såmm jei jo må anta blir den første tillå besøke stede efter ås. På teltstangen hefter vi en plate, vorpå vi alle skriver våre navne. Å så farvel, kjære pol, vi sees nåkk ikke mer” (NB Ms.8° 1249).

Klikk på bildet for å lese en transkribsjon av brevet som ble funnet på Sydpolen

Brevet til Kongen er datert ”15 decbr 1911.” og stilet til ”Deres Majestet.” Det er skrevet for hånd med kopiblyant slik at skriften er svakt blålilla. Teksten er på én side og på brevpapiret til ”Fram-Expeditionen” med påtrykt logo og halvtonebilde av skuta ”Fram” på brevhodet. Brevpapiret er glatt, maskinlaget med et sentralt plassert vannmerke. Det har en lys gråtone og er i ca A4-format. Ut fra hva Amundsen skriver i brevet, er det helt tydelig at dette ble forfattet på sydpolområdet.

Brevet ble brettet i fire og lagt inn i en konvolutt, også med logo til ”Fram-Expeditionen”. Papiret i konvolutten har samme gråtone, men er av en litt annen kvalitet enn brevpapiret. Konvolutten har et firmanavn i nederkant: ”Halvorsen & Larsen Ld., Kristiania”. Dette firmaet forsynte ekspedisjonen med alle papirvarer, som gave. Amundsen skrev utenpå konvolutten: ”To H. M. The King of Norway.” Deretter ble det puttet i en tøymappe som tydelig var sydd til dette formålet.

Tøymappen med brevet
Tøyposen, eller mappe som Amundsen kalte den, er laget av et tettvevd stripete stoff. Den er sydd for hånd og dimensjonene er tilpasset konvoluttens format. Mappen er utformet med en flapp som har påsydd en tråd. Når flappen brettes ned og tråden knyttes rundt, ligger brevet godt beskyttet. Nasjonalbiblioteket har fått analysert fibre fra mappen. Det er fastslått at både renning og innslag er i bomull.

Omtrent fire uker senere ble tøymappen med brevet funnet av den britiske ekspedisjonen ledet av kaptein Robert Falcon Scott, inne i teltet der Amundsen hadde forlatt det. Scott skriver i dagboken: “Thursday morning, Jan. 18th [---] A note from Amundsen, which I keep, asks me to forward a letter to King Haakon! I am puzzled at the object” (fra Huntford 2010:249).
Som Amundsen nevner i dagboken, hadde han også skrevet ”Noen or til Scott”. Noten er ikke funnet i original, men den britiske deltakeren Edgar Evans førte teksten inn i sin dagbok: “Dear Captain Scott, As you  probably are the first to reach this area after us, I will ask you kindly to forward this letter to King Haakon VII. If you can use any of the articles left in the tent please do not hesitate to do so. With kind regards I wish you a safe return. Yours truly, Roald Amundsen.”

Brevet blir funnet
På tilbaketuren omkommer alle de fem britiske ekspedisjonsmedlemmene. De ble først funnet 12. november 1912 av andre deltakere på den britiske ekspedisjonen. Nordmannen Tryggve Gran var blant disse. Han skrev dagbok under leteekspedisjonen og omtaler funnet av brevet 17. november 1912: ”Før opbruddet inat overhalte vi alle slæderne – og under denne manøvre fandt Williamson og jeg rent tilfældig blant de saker som skulde efterlates, en pose som viste sig at indeholde et brev fra Amundsen til Kong Haakon. Scott hadde fundet det i teltet paa polen” (Gran 1915:191).

Den britiske konvolutten
Amundsens brev til Kong Haakon VII med konvolutt og tøymappe ble brakt til den britiske ekspedisjonens vinterkvarter. Her ble det lagt i en konvolutt med ekspedisjonens logo ”British Antarctic Expedition, 1910” trykt bakpå. På forsiden ble mottakerens navn skrevet med svart blekk: ”Admiral. His Majesty King Haakon VII of Norway. K.G., G.C.B. se. Norway.” Konvolutten har tre frimerker som er spesielle for denne britiske ekspedisjonen: Frimerker fra New Zealand som er overstemplet: VICTORIA LAND. Poststempelet viser ”BRIT.ANTARCTIC EXPD. 1.30PM JA 18 13”. 18. januar 1913 er den offisielle stempeldatoen for all post som ble brakt med ”Terra Nova” tilbake fra Antarktis.

Fotografiene
Det er uklart om de to fotografiene som kom til Universitetsbiblioteket sammen med brevet, ble gitt til Kong Haakon VII samtidig med Sydpolbrevet eller ved en senere anledning. I gavebrevet står det: ”samtidig overleveres i henhold til Kongens ønske kopi av to fotografier tatt av Scott’s ekspedisjon”. Dette kan forstås slik at de i utgangspunktet ikke ble gitt til Kongen på samme tid.
Fotografiene ble tatt på Sydpolen 18. januar 1912. Ett er tatt av Henry Bowers og viser de fire andre foran det norske teltet som stod igjen. Fra venstre står Robert F. Scott, Titus Oates, Edward Wilson og Edgar Evans. På fotografiene ses tydelig at Edward Wilson tegner
teltet. Han lagde tre skisser av teltet: “I made some sketches here but it was blowing very cold - 22” (Wilson 1972:232). ”Fotografiet bekrefter visuelt at Sydpolen allerede eksisterte som et sted i verden, med telt og flagg”, skriver Lund & Berg om dette fotografiet i boka Norske polarheltbilder 1888-1928 (2011:282). Det ble et dobbelt bevis: begge lag hadde vært der.

Det andre fotografiet er tatt med trådutløser. Alle fem står foran deres telt og med flagg, blant annet det britiske flagget. Fra venstre: Wilson, Scott, Evans, Oates og Bowers. Negativene ble funnet ved siden av Scott. Teksten bakpå er ganske sikkert skrevet av Herbert G. Ponting som var den britiske ekspedisjonens fotograf. Ordlyden er litt ulik på de to, men har samme avslutning: ”January 18 th. 1912. This print was made from a negative in the roll of film which lay for 8 month beside Scott’s body before it was found by the Search Party, & later developed.”

Gaven fra H.M. Kong Olav V
Brevet ble i mai 1973 gitt som gave av H.M. Kong Olav V til Universitetsbiblioteket. Gavebrevet er datert 11. mai 1973 og lyder: ”H.M. Kongen har pålagt meg å meddele at Hans Majestet gjerne ser at det brev som Roald Amundsen skrev til Kong Haakon efter å ha nådd Sydpolen i 1911 for fremtiden skal befinne seg i Universitetsbibliotekets varetekt. Dette brev overleveres Dem derfor i dag, og samtidig overleveres i henhold til Kongens ønske kopi av to fotografier tatt av Scott’s ekspedisjon. Hverken brevet eller fotografiene blir å betrakte som klausulerte.” Brevet er undertegnet ”V. Bommen” som var Kongens kabinettsekretær. Samme dag takker overbibliotekar Gerhard Munthe for gaven og avslutter slik: ”Denne første beretning om at det norske flagg var reist på Sydpolen er et historisk dokument av stor verdi, og jeg er meget glad over at det nu kan oppbevares i Universitetsbiblioteket i Oslo som er vårt nasjonalbibliotek.”

Den norske ekspedisjonen besto av Roald Amundsen, Olav Bjaaland, Sverre Hassel, Oscar Wisting og Helmer Hanssen

____________________________________

Kilder og litteratur

NB Ms.8° 1249 Roald Amundsen: Slædedagbok for turen til Sydpolen.

NB Ms.4° 2730 Brev fra Roald Amundsen til Haakon 7, datert 15. jan. 1911 med vedlegg.

Gran, Tryggve 1915: Hvor sydlyset flammer : leir- og ekspeditionsliv paa Antarktis : dagboksoptegnelser fra Scotts ekspedition. Gyldendal, Kristiania.

Huntford, Roland 2010: Race for the South Pole. The expedition diaries of Scott and Amundsen. Continuum, London/New York.

Lund, Harald Østgaard & Siv Frøydis Berg 2011: Norske polarheltbilder 1888-1928. Forlaget Press/Nasjonalbiblioteket, Oslo.

Wilson, Edward 1972. Diary of the Terra Nova Expedition to the Antarctic 1910-1912. Blandford Press, London.

[1] Her gjengis datoen Amundsens dato i dagboken, men han ble senere oppmerksom på at de underveis til Antarktis hadde krysset datolinjen uten å endre kalenderen. Rett dato for ankomst til sydpolområdet var 14. desember og hjemturen startet 17. desember, ikke 18. slik det står i dagboken.

Brevet ligger ut på Nasjonalbibliotekets nettsider i to ulike presentasjoner:

Digital utgave av alle delene på NBdigital
Den digital fortellingen om brevet