Nasjonalbiblioteket har kjøpt 60 bøker innbundet i H.M. Refsums bokbinderverksted. H.M. Refsum var en banebryter for håndverksmessig og kunstnerisk utførte bokbind i Norge.

En spesialitet fra Refsum: Håndlaget klistermarmorert papir brukt til forsats eller overtrekkspapir på bøker.
Hans Mathæus Refsum (1859-1936) fikk borgerbrev i bokbinding i Kristiania 1887. Året etter ble han ansatt som bokbinder ved Universitetsbiblioteket. Hans eget bokbinderfirma derimot, fikk en vanskelig start. Det var mange bokbindere i byen og med få oppdrag, men Refsum stilte ut prøver på sine arbeid i verkstedets utstillingsvindu og da kom kundene, både institusjoner, firmaer og private. I 1919 overlot han den daglige driften av firmaet til sin eldste sønn, Hermod Trygve Refsum (1890-1960), men var likevel daglig i forretningen.
Marmoreringsteknikk
H.M. Refsum er særlig kjent for sine blomsterbind. Bøkene som nå er anskaffet viser derimot en annen spesialitet fra Refsums hånd, nemlig håndlaget klistermarmorert papir brukt til forsats eller overtrekkspapir på bøker. Refsum brukte marmoreringsteknikken på både sjirting, lerret, strie, silke og skinn. Ved klistermarmorering stryker man en farge oppløst i tynt klister utover et stykke papir, og så behandler man det på forskjellige måter, dels med kam, kost, fingre, dels ved å brette det oversmurte ark sammen og så trekke det fra hverandre. Refsum utførte utallelige eksperimenter med farger og stoff.
Stempeltrykk
Bindene som nå er kjøpt inn av Nasjonalbiblioteket viser eksempler på Refsums uvanlige helsjirtingbind med klistermarmorerte stempeltrykk og viser en særlig rik og fantasifull anvendelse av små skårne stempler trykt i klistermarmoret. Motivene er hentet fra flora og fauna, eller skårne med spesiell tanke på et verks innhold. Refsum tegnet og skar disse stemplene selv. Vi finner store varianter når det gjelder fargevalg, men en hovedgruppe er varmt gyllenbrun og gul i forbindelse med kraftig grønt, fiolett eller kombinasjonen grått og blått.
Både Hermod Trygve Refsum, og hans bror, kunstneren Tor Refsum, fortsatte å arbeide og utvikle denne teknikken etter farens død i 1936.