6. september 1889 giftet Fridtjof Nansen seg med sangerinnen Eva Sars i Uranienborg kirke i Kristiania. I dag ville vi kalt det et ”kjendisbryllup”. Utenfor kirken hadde det samlet seg en stor forsamling. ”Vesentlig bestående av kvinner i alle aldre”, kunne man lese dagen etter i Verdens Gang som ga et fyldig referat fra begivenheten. Inne i kirken hadde det også blitt trengsel. ”Den smukke brud fik netop saa vidt slippe ind uden at klemmes i hjel”, men bruden kom seg opp kirkegulvet mens organisten spilte Peter Lindemanns nykomponerte bryllupsmarsj.

Den eksakte datoen for deres første møte er ikke kjent. Sannsynligvis var det i februar året før, i 1888, under en skitur i skogen like utenfor byen. Hun hadde falt nederst i en bakke og lå delvis begravet i snø. Nansen kom tilfeldigvis forbi på ski, og de vekslet noen lattermilde ord. Slik lyder i hvert fall historien. Sikkert er det at Eva var en av de første kvinnene i Kristiania som gikk regelmessig på ski. Skigåing og gleden over å ferdes i naturen var noe de to hadde til felles og kan nok ha medvirket til hans umiddelbare interesse for henne. Nansen omtalte henne gjerne som ”den beste Skiløberske i Norge”. Eva Sars var også tidlig ute med å bruke bukser på skiturer, sydd etter hennes instruks. I et brev til Fridtjof datert 21. februar 1892 skriver hun om reaksjonen på hennes skidrakt: ”Alle Damene ser med Haan og kritisk Mine paa mig, men jeg skider i dem!”.

Nygifte høsten 1889. (Foto: Gihbsson (Christiania). Eier: Nasjonalbiblioteket.)

Begge poserer på ski i fotografens atelier. (Foto: L. Szacinski. Eier: Nasjonalbiblioteket.)

Eva kledd i bukse med sameinspirert knekort kjole utenpå. (Foto: L.Szacinski. Eier: Nasjonalbiblioteket.)

Vinteren og våren 1888 var Fridtjof Nansen opptatt både med avslutning av doktorgrads­arbeidet og forberedelser til en ekspedisjon over Grønlands innlandsis. Det ble for lite tid til en romanse. Men fra Edinburgh underveis til Grønland sendte Nansen 9. mai et brev til Eva hvor han åpnet for et senere treff, ”håber vi mødes i bedste velgående inden 6 måneder”.

Gjensynet skjedde først 12 måneder senere, og han ble snart stormende forelsket. De forlovet seg 11. august 1889, én måned før bryllupet. 22. august skriver Nansen til Eva etter et par dagers adskillelse, “ Hvad har du gjort med mig, jeg forstår det ikke, alt hva som før havde tiltrækning, naturskjønhed, sjøen, arbeid, læsning det er altsammen lige interesseløst,--- jeg længes [etter deg] som et utålmodig barn”. Eva var like betatt av ham. Det var hun allerede før Grønlandsferden og hadde ventet spent på å se ham igjen.

Hvem var Eva Sars?

Eva Helene var født i 1858 som yngste datter av presten og zoologen Michael Sars og hans hustru Maren. Moren var søster av den kjente dikteren Johan Sebastian Welhaven. Maren Sars holdt salong som samlet det meste av den kulturelle eliten i Kristiania, og den ble et viktig arnested for venstrebevegelsen. Minstebarnet Eva vokste opp i dette liberale miljøet og ble en sterk og selvstendig ung kvinne. Eva var nærmere 30 år da hun giftet seg og allerede en anerkjent sangerinne. Hun hadde flere år med sangutdannelse, delvis fra Berlin. Hennes debutkonsert fant sted den 21. mai 1887 i Kristiania. På programmet stod både norske og tyske romanser og sanger. Evas stemme var en mezzosopran av forholdsvis liten styrke, men ble omtalt som ren og klangfull. Ingeborg Motzfeldt, som ofte akkompagnerte Eva, skriver i sin bok om venninnen, ”Eva arbeidet lenge og intenst med hver ny sang. Hun eide en merkelig sikker evne til alltid å gripe det sentrale, selve kjernen i et verk, --- og fylte sangen med sitt eget livs rike følelsesliv”.

Raskt etter debuten ble Eva Sars en ettertraktet sanger med en fremtreden plass i norsk musikkliv. Én gang i året holdt hun en romanseaften, som alltid var utsolgt. Og ellers mindre konserter sammen med andre sangere og musikere. Hennes konserter var også ettertraktet fordi hun ofte sang nyskrevet musikk av norske komponister. Slike som Edvard Grieg og Agathe Backer Grøndahl.

Eva holdt sin siste offentlige konsert 2. november 1899, men fortsatte å undervise i sang. Hun inviterte også til mindre konserter i eget hjem, både på ”Godthaab” og ”Polhøgda”.

Eva kledd for konsert. (Foto: Wolfstein (Stockholm). Eier: Nasjonalbiblioteket)

Konsertprogram fra februar 1896 og 1904. (Fra Ms.fol. 2204: 5. Foto: Nasjonalbiblioteket.)

Samliv

Brevene mellom Fridtjof og Eva er en god kilde til å se nærmere på deres samliv. De var begge flittige brevskrivere. Nasjonalbiblioteket har i alt 266 brev og telegrammer skrevet av Eva til Fridtjof. Motsatt vei er det 297 brev og telegrammer. Korrespondansen strekker seg over hele samlivet. Det første brevet er datert 9. mai 1888 og det siste 6. desember 1907, tre dager før Eva døde.

Etter få dager borte fra hverandre, skrev en av dem et brev eller sendte telegram. Det var mest Nansen som var borte fra hjemmet. Han var på en rekke foredragsturneer både i Europa og i Nord-Amerika og rundt unions­opp­løsningen i 1905 var han stadig på farten i politiske oppdrag. Fra april 1906 bodde han alene i London som Norges ambassadør. Her ble han til rundt Evas død i desember 1907.

Eva derimot hadde kun noen få konsertreiser. I november 1896 var hun tre uker på turné i Norden. Allerede dagen etter avreisen lengtet Nansen etter henne og sendte et langt brev til Stockholm: ”Jeg går her i de tomme stuene og ser efter dig”. Han hadde nylig kommet hjem etter tre år borte.

I brevene brukte ektefellene mange kallenavn på hverandre:

Brev fra Eva til Fridtjof. Eva starter gjerne brevene til Fridtjof med: ”Kjære elskede vennen”. ”Kjære elskede dig!”. ”Til Fridtjofgutten fra Evan.” ”Lille Fridtjof gut”. Og slutter med: ”Evapadde. Evapadden din. Konemor. Evan.” Hvorfor hun kalte seg ”padde” har vi ikke noen forklaring på. (Foto: Nasjonalbiblioteket, fra Brevs. 48.)	Eva avsluttet mange brev med: Kyss her. I brevet over har hun tegnet seg selv med kyssemunn. (Foto: Nasjonalbiblioteket, fra Brevs. 48.)
Her er noen av brevene Eva mottok i februar 1892. Fridtjof starter ofte brevene til Eva med: ”Gode elskede Evan min.” ”Kjære, deilige Evasøten min.” ”Kjære deilige Evan min”. Og avslutter gjerne med: ”Din gut” ”fra din egen Gut” eller ”Din egen Fridtjof”. (Foto: Nasjonalbiblioteket, fra Brevs. 48.)

Brevene inneholder mye lengsel og savn, og kjærlighetserklæringer. Det kan virke som fysisk avstand utløste heftige følelsesutbrudd og konflikter. Begge ektefellene var stolte og sterke personligheter med vekslende tempera­ment. Eva skriver i et brev at de var, ”ifærd med å ta livet av hverandre begge to”.

Mange brev inneholder lange fortellinger om hva de har opplevd. Ofte forteller Eva om hverdagene i hjemmet, hva barna gjør – om de er friske eller syke – og om deres felles venner. Nansen kommenterer det hun skriver og kommer med råd og formaninger. Mange av Nansens brev er svært godt skrevet, til dels med litterære kvaliteter. Særlig gjelder dette når han beskriver landskapet og naturens skjønnhet sammen med egne følelser. Et eksempel på dette er i brevet til Eva datert 19. juli 1893, fra Vardø på vei til minst tre år i Polhavet: ”jeg ser udover denne blå havflade med det rosenfarvet tågeeim over, --- slig ligger livet foran os, blåt og deilig med rosenskyer over”.

12. september 1893 malte Fridtjof Nansen denne akvarellen fra Sibirkysten. Nansen var en habil kunstner og illustrerte selv mange av sine bøker.

Eva og Nordpolen

Helt fra første gang de møttes, visste Eva at Nansen planla en lengre polarekspedisjon over Nordpolen. En anekdote sier at da han fridde, føyet han til, ”jeg må en tur opom Nordpolen”. Selv om Eva nok hadde forsonet seg med dette, grudde hun for den lange adskillelsen som kunne vare fra to til fem år. Eva skriver i februar 1892 ofte om dette til Nansen som da var på foredragsturné i England: ”Vi vil aldrig mere skilles hører du, du husker vel altid paa at jeg skal være med til Nordpolen? Ellers er det forbi med mig -”. Hun var på dette tidspunktet fysisk og psykisk medtatt etter å for andre gang ha mistet et barn. Om hun for alvor mente å bli med, er høyst usikkert.

Ventetid

Eva ble hjemme. 8. januar 1893 fødte hun deres første datter, som fikk det symbolladede navnet Liv. Et halvt år etter å ha blitt far, satte Nansen kursen nordover med skuta ”Fram”. Han var glad Eva ikke lenger var alene hjemme, ”velsignede Liven vor, hvor det er deilig, at vi har hende”.

Fra avskjeden i Kristiania 23. juni 1893, langs norskekysten og til siste sted med postgang ved starten av Karahavet brukte ”Fram” fem uker. I alt 59 brev og telegrammer ble sendt mellom ektefellene i løpet av disse ukene. Nansen skrev særlig mye om lengsel, som fra Egersund 28. juni: ”Ak, ja, å længes er sårt, men alligevel, det gir livet innhold, et liv med længsler blir aldrig tomt, og så har vi noget at se fram til, vi har vort hjem hvor vi skal ha mange deilige dage, du og Liv og jeg, min egen deilige Eva”.

Eva med Liv på fanget våren 1893. Fotografiet bærer tydelig tegn på å ha vært utsatt for fukt, men usikkert om det var akkurat dette eksemplaret som var med Nansen på Nordpol-ekspedisjonen, men vi vet han hadde med et tilsvarende. (Foto: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket.)

Det siste brevet fra Nansen ble sendt fra Khabarova ved Karahavet 31. juli 1893. Noen pressende blomster var vedlagt, ”En liden blomsterhilsen fra de sibirske sletter sender jeg dig, disse var de første blomster jeg fandt her”. (Foto: Nasjonalbiblioteket, fra Brevs. 48.)

Et par dager etter avskjeden i Kristiania, skriver Eva til Nansen, ”Jeg kan allerede gaa omkring og spøge og le. --- Aldrig hadde jeg troede at jeg skulde blive saa rolig og fornuftig”,. Sorgen over den lange adskillelsen hadde ikke knust henne. Både bevisst eller ubevisst hadde Eva forberedt seg på å være alene. Og hun var sterk nok til å stå på egne ben og hadde stor vennekrets og nær familie rundt seg. Det tok ikke lang før hun igjen mottok sangelever og snart startet Eva forberedelsene til sin første konsert etter et lengre opphold. Lørdag 21. oktober 1893 sang hun for en fullsatt sal med H.M. Kong Oscar tilstede. Verdens Gang fastslo at konserten var en storslagen suksess ”hendes sang var vaarfrisk og naturlig”.

Verre hadde nok Nansen det om bord i ”Fram” som drev med isen i Polhavet.

Fridtjof Nansen i lugaren på "Fram". (Foto: ukjent. Eier. Nasjonalbiblioteket.)

"Fram" frosset fast i isen. (Foto: Fridtjof Nansen. Eier: Nasjonalbiblioteket.)

Lugaren var innredet med minner om Eva og Liv. Han hadde kun dagboken å betro seg til, men den ga ingen kur mot lengsler og tunge tanker. 10. oktober 1893, på sin fødselsdag lengter han etter Eva og skriver ”om vi to bare var her sammen på en ø nordenfor her i dette hav af is, og jeg skulde ikke længes nogensteds hen i verden” (Ms.8° 2201:2).

Tre år gikk før Eva fikk et livstegn fra Nansen. 13. august 1896 kom han og Johansen til Vardø, og det første telegrammet ble sendt til Eva. Kort tid etter svarer hun: ”Elskede gut velkommen hjem ufattelig glæde! Alt vel, tusinde kys fra Liv og mig. Hvor skal jeg møde? Eva.”

________________________

^{Kilder:
Alle sitat fra brev er fra Nasjonalbibliotekets Brevs. 48.
Brox, Karl H 1991. Eva og Fridtjof Nansen. Et samliv. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.
Løchen, Ingeborg Motzfeldt 1962. Minner fra et vennskap. Eva og Fridtjof Nansen. Aschehoug, Oslo.
Vogt, Carl Emil 2011: Fridtjof Nansen. Mannen og verden. Cappelen Damm, Oslo.}

^{Elektroniske kataloger:
Materialet etter Nansen i Håndskriftsamlingen utgjør ca. 30 hyllemeter, hvorav rundt 7000 brev er skrevet av Nansen. Dette er katalogisert i basen www.nb.no/hanske.
I Billedsamlingen er det ca 4000 bilder som kan søkes i: www.nb.no/baser/nansen.}

^{Lenke til digitalisert materiale:
Deler av Nansens arkiv i Håndskriftsamlingen er digitalisert og stadig mer kommer. Utforsk dokumentene selv ved å søke: http://www.nb.no/sok/search.jsf Skriv 'Nansen' i søkefeltet og send søket. Sorter deretter treffet (i venstre kant) etter ’digitalisert materiale’ og ’privatarkivmateriale’ og du vil få opp en oversikt over alt som foreløpig er digitalisert.}

<sup>Lenker til fotografier som Nasjonalbiblioteket har lagt ut til nedlasting:
- Høyoppløslige polarbilder på nb.no.</sup>

^{- Nasjonalbibliotekets Nansen-bilder på Flickr.}

^{Les også:
150 år siden Fridtjof Nansens fødsel.}