Frøken Bertha Raastad introduseres på plakaten. Hun sparker, snurrer og tar små hopp før et ekteskapelig drama utspiller seg, alt i den gamle stumfilmens manierte former. Tom Gunning viser den første norske spillefilmen, Under forvandlingens lov, fra 1911 som ble regissert av Halfdan Nobel Roede, på Nasjonalbibliotekets internasjonale filmseminar.
-Vi får se karakterene i store utsnitt, men får ikke se noe fra deres synsvinkel, forklarer han mens den romantiske forviklingskomedien spraker på lerretet.

Se hva vi kan vise!
Gunning er professor ved både kunsthistorie- og medie- og filmfakultetet ved The University of Chicago og risset opp utviklingen i tidlig norsk film under seminaret. Den kjente filmviteren har spesialisert seg på tidlig film, denne epoken starter med filmens fødsel i 1895 og varer frem til første verdenskrig. Ved siden av et stort antall artikler, har han også skrevet flere bøker, blant annet «D.W. Griffith and the Origins of Amercan Narrative film» (1991) og «An Invention of the Devil? Religion and Early Cinema» (1992). Gunning er opptatt av filmens tidlige historie:
-Jeg er interessert i hvor alt begynner, det forklarer det som har kommet etterpå, sier Tom Gunning i en samtale med Nasjonalbiblioteket. – De første filmene er enkle, men ofte vakre. Jeg ønsker også å vise folk nye måter å se disse filmene på.

Han har beskrevet tidlig film med begrepet cinema of attraction; filmen er mer opptatt av å vise frem en hendelse eller rett og slett hva som er mulig å gjøre med kameraet.
-Tidlige filmer var korte, men også veldig populære. De blir sett på som primitive fordi de kunne vise bølger på havet eller et tog i bevegelse. De fortalte en historie, men det var det visuelle som var den store fasinasjonen.

Tom Gunning, professor ved The University of Chicago, synes de første filmene er vakre. Og de har en del felles med dagens Hollywood-suksesser, sier han til Nasjonalbiblioteket.

Regissørene blir historiefortellere
Men i tiårene etterpå blir regissørene mer opptatte av historien og de lærer seg å bruke kamera til å underbygge og argumentere for filmens handling. Ut fra Gunnings projektor flimrer stumfilmen «Brudeferden i Hardanger» fra 1926, også den et drama som innholder kjærlighet og forviklinger.

-Her bøyer Anders seg frem og gir Marit et kyss, mens kamera trekker seg litt bort. De andre menneskene snur seg fra dem som om de vil gi paret litt tid for seg selv.
Kameraet søker seg tett mot skuespillerne for så trekke seg vekk, noe som var ganske sofistikert så tidlig i norsk filmhistorie. Hva karakterene føler viser seg ikke bare gjennom hvordan skuespillernes uttrykker seg, men også gjennom en variert veksling mellom panoramaer, nære bilder og ulike sceneskifter. Regissøren var interessert i karakterene sine.

-Men det er ikke slik at attraksjonskonseptet forsvinner selv om det narrative blir viktigere, sier Gunning. –Mange av dagens Hollywood-filmer har elementer av attraksjonsfilm i seg.  De viser frem de teknologiske mulighetene slik det blir gjort i for eksempel Avatar. Du kan ikke lage film uten en historie i dag, men effektene er vel så viktige.

Nasjonalbiblioteket restaurerer
Filmen Under forvandlingens lov var i dårlig forfatning. Filmen var bleknet og det hadde til og med falt av små biter. Filmen har nå blitt restaurert og bildene er klare og skarpe. Mister vi noe i dette arbeidet?

-Utfordringen er å finne ut hvordan filmene egentlig var. Det vil alltid bli en fortolkning, sier Gunning. –Ofte var fargene sterkere fordi de ble farget og malt på. I dag bruker vi en helt annen teknologi, slik som denne som er digitalisert. Det vil bli annerledes.

Men de gamle filmskattene får vi sett og fortolket og ikke minst tilgjengeliggjort.

Under forvandlingens lov er en av de eldste norske spillefilmene vi kjenner i dag som er bevart i tilnærmet komplett utgave. Nasjonalbiblioteket har restaurert filmen og den kan sees her