Ny Bjørnson-bibliografi

Av Ingjerd Skrede


2010.05.12

Denne våren er nye Bjørnson-bibliografier under utvikling.
Dette vil gjøre forskernes arbeid raskere, enklere og mer effektivt.

hege stenstrup høsøien
Hege Stensrud Høsøien er en av dem som jobber med bibliografier i Nasjonalbiblioteket. Foto: Jina Chang.

I Nasjonalbiblioteket arbeider vi med Bjørnson-bibliografi på flere forskjellige måter. På dette nettstedet finner du blant annet en kort bibliografisk oversikt med lenker til digitaliseringer av Bjørnstjerne Bjørnsons verk, og en lenke til en deskriptiv bibliografi over Bjørnsons tidlige forfatterskap fra Synnøve Solbakken (1857) til Sigurd Slembe (1862).

Taler og artikler.
Det jobbes også med en stor bibliografisk database over Bjørnsons taler og artikler og litteratur om Bjørnson.
I dag finnes en gammel kortkatalog hvor alle Bjørnsons taler og artikler er registrerte. Katalogen referer til en stor klippsamling, og mesteparten av disse er ikke utgitt tidligere. Nå blir de gjort tilgjengelige.

Dette er en type bibliografi som nærmer seg det man kan kalle bibliografi som forskning. Disse dokumentene trenger fortolkninger og forklaring for at de skal bli mulig å forstå. En typisk tittel kan for eksempel være: Herr redaktør. Og en slik tittel forteller ingenting om hverken innhold, eller tema. En del av arbeidet blir derfor å registrere artiklene med nye undertitler. Disse blir satt i skarpe klammer. Dessuten blir personer ofte bare omtalt ved etternavn. På det tidspunktet artikkelen ble publisert var alle inneforstått med hvem disse personene var, mer enn hundre år etter er det ikke like opplagt. Så i tillegg til å informere om hvem som skjuler seg bak ukjente etternavn forklarer den nye bibliografien i tillegg hvilken debatt artikkelen inngår i. Dette krever gode kultur-, og historiekunnskaper av bibliografene.

I Nasjonalbiblioteket gjøres dette arbeidet av Elin Grønneberg og Anne M. Hasund Langballe. Johan Henden og Lars Skotnes registrerer artikler og bøker om Bjørnson, og Hege Stensrud Høsøien har vært prosjektleder.

Det fagbibliografiske arbeidet skal i større grad være i dialog med forskningen. Derfor er det satt i gang ett samarbeid med forskere og biografer. Ulike modellbrukere gir direkte tilbakemeldinger underveis. Dette innebærer blant annet at registreringsarbeidet ikke er kronologisk, bibliografene har tatt for seg de årene forskerne har hatt mest bruk for.
Alle dokumentene vil være registrert i løpet av 2010.

Share