Harald A. Østgaard Lund åpnet med å si: –Utstillingen er ikke ferdig. Den krever medvirkning fra publikum. Lund oppfordret folk til å bruke de fremlagte lupene og gå tett inn på bildene. Er det slik at bildene forteller sannheten, eller er bildene blitt manipulert? –Noe av hensikten med boken er at fotografiene skal få sin egen historie tilbake, sa Siv Frøydis Berg. –Det at bildene blir vist i sin opprinnelige sammenheng gjør at fokus flyttes tilbake til bildet. 
Nansens og Amundsens polferder faller sammen med viktige endringer i fotohistorien. Ny teknologi gjorde det mulig å mangfoldiggjøre og spre bildene raskere, gjennom aviser og bøker.  Nansen og Amundsen var begge to helter som kunne kunsten å iscenesette seg selv.

Polarhelt åpnet utstillingen
Utstillingen i Nasjonalbiblioteket ble som seg hør og bør åpnet av en polarhelt; glasiolog, polfarer og forfatter Monica Kristensen. Hun sa at hun ikke kunne annet enn å synes litt synd på Amundsen der han på fotografiet ligger lett henslengt i en altfor varm pels ved Bunnefjorden, mens han later som om han befinner seg på Sydpolen. Hun mente at dårlig økonomi var en av grunnene til polfarernes iscenesettelse. Å være helt ble en jobb. De nasjonale heltene hadde inngått en pakt med sitt publikum. De måtte beundres og dyrkes. Men helterollen koster! Den aller vanskeligste veien er veien tilbake til hverdagen.

Du kan se deler av utstillingen på nett her.

Informasjonsdirektør i Nasjonalbiblioteket Ingjerd Skrede ønsket velkommen til utstillingsåpning og boklansering.	Forfatterne bak boken Norske polarheltbilder 1888–1928, Siv Frøydis Berg og Harald A. Østgaard Lund.
Maja Ratkje på theremin - et av de første elektroniske musikkinstrumenter, utviklet omkring 1920.	Musiker Maja Ratkje ga isødet lyd.
Polfarer, glasiolog og forfatter Monica Kristensen åpnet utstillingen.